Vi nærmer oss slutten på dette Jubelåret, da du, Mor, har gitt oss Jesus på ny, den velsignede frukten at ditt rene skjød, Ordet som ble kjød, verdens Frelser. Nå hører vi klarere gjenlyden av hans ord da han overlot oss til deg og gjorde deg til vår mor: Kvinne, det er din sønn. Da han overga deg til apostelen Johannes, og med ham Kirkens barn og alle mennesker, forminsket ikke Kristus sin rolle som verdens eneste Frelser, men bekreftet den på ny. Du er en glans som på ingen måte minker Kristi lys, for din væren er i ham og gjennom ham. Alt i deg er fiat , du er den plettfrie, og gjennom deg skinner nådens fylde. Her er vi, dine barn, samlet hos deg ved inngangen til det nye årtusen. I dag søker Kirken, med stemmen til Peters etterfølger, i enhet med så mange hyrder samlet her fra alle verdens hjørner, tilflukt i din moderlige beskyttelse og ber tillitsfullt om din forbønn nå når den skal møte de utfordringene som fremtiden rommer.

2. I dette nådeåret har utallige mennesker fått kjenne den overstrømmende gleden over den miskunn Faderen gir oss i Kristus. I lokalkirkene rundt om i verden, og enda mer her i dette kristendommens sentrum, har alle slags mennesker tatt imot denne gaven. Her gjenlød ungdommens entusiasme, her har de sykes bønner steget opp. Her har vi sett samlet prester og ordensfolk, kunstnere og journalister, arbeidere og lærde, barn og voksne, og alle har erkjent at din elskede Sønn er Guds Ord som ble kjød i ditt liv. Å mor, be for oss, at fruktene av dette året ikke går tapt, og at frø av nåde vil vokse til det fulle mål av hellighet som vi alle er kalt til.

3. I dag vil vi å betro til deg den fremtiden som venter oss, og vi ber deg være med oss på vår vei. Vi lever i en spesiell tid; spennende, men full av motsetninger. Menneskeheten har nå redskaper med en uhørt kraft: Vi kan gjøre verden til en hage eller til en ruinhaug. Vi har oppnådd utrolige muligheter til å gripe inn i selve livets utspring: Dette kan brukes til det gode, innenfor grensene av moralloven, eller vi kan gi etter for den kortsynte stoltheten til en vitenskap som ikke anerkjenner noen grenser, men tramper på den respekten som hvert enkelt menneske skulle ha. I dag, mer enn noen sinne, står menneskeheten ved et veiskille. Og nok en gang, hellige Jomfru, ligger frelsen helt og fullt hos Jesus, din Sønn.

4. Derfor ønsker vi, Mor, å ta deg inn i våre hjem, slik apostelen Johannes gjorde (jfr. Joh 19,27), så vi kan lære av deg å bli som din Sønn. Kvinne, her er dine barn. Her står vi foran deg for å betro til din moderlige omsorg oss selv, Kirken og hele verden. Bønnfall din Sønn om å gi oss den Hellige Ånd i overflod, sannhetens Ånd som er livets kilde. Motta Ånden for oss og med oss, slik det skjedde hos de første kristne som var samlet rundt deg i Jerusalem på Pinsedag (jfr. Apg 1, 14). Måtte Ånden åpne våre hjerter for rettferd og kjærlighet og lede folk og nasjoner til gjensidig forståelse og et fast ønske om fred. Vi betror alle folk til deg og begynner med de svakeste: de ufødte barna, de som er født inn i fattigdom og lidelse, de unge som søker mening, de arbeidsløse og de som lider under sult og sykdom. Vi betror til deg alle familier med problemer, de eldre som er uten hjelpere og alle ensomme og håpløse.

5. Å Mor, du kjenner lidelsen og håpet til Kirken og verden: Kom dine barn til hjelp i de daglige prøvelser livet bringer hver og én. Gi at, takket være alles innsats, vil mørket ikke overvinne lyset. Til deg, Frelsens Morgengry, betror vi vår reise inn i det nye årtusen, slik at alle folk med deg som veiviser må kjenne Kristus, verdens lys og dens eneste Frelser, som lever og råder med Faderen og den Hellige Ånd i all evighet. Amen.